Siden ingen gadd å lese det forrige så får jeg skrive noe nytt sent en søndagskveld før en ny uke med "fri" starter. Om å stå opp enda tidligere enn normalt for å stresse seg ned til jobb på glatt vei med surt vær "tidlig en mandags morgen" kan kalles fri, så kunne jeg heller klart meg uten. Godt det bare er en mandag i min 7 dager lange ferie.
I dag, eller i går, var søndag, og som alle andre søndag gikk den med til å foreta seg litt nyttig, og masse unyttig. Jeg besøkte kinoen med Hans og Pappa (Trond, søk etter Svein Gjedrem i google pictures og du vil få en helhetlig oversikt over hvordan Pappa ser ut), og vi så "The International". Filmen er utrolig bra og enkelte ganger ville jeg bare at den skulle "vare og vare". Hvis konspirasjonsteorier, store selskaper og internasjonal handel er interessant, se denne filmen. Hvis jeg var en av de pompøse drittsekkene som lever av å si hvor lite de liker andre menneskers harde arbeid, en en-eller-annen-form-for-kritikker, så ville jeg lettet litt på det melakonske sløret og gitt jamesbond/jasonbourne wannabe-produktet en nedslitt terning med tallet 4 på.
"Tidlig en mandags morgen" la meg merke til den lille reklamen nede i msn vinduet mitt. Hvor Jon 35 er singen og ei annen kvinne på 33 også er singel. Nettstedet bærer det klingende navnet "møteplassen" og er en "plass" hvor du kan "møte" andre som også er "single". En digresjon, som Ingunn ville ha sagt; Hvem vil "møte" "andre" på et noe så tragisk "sted" som "møteplassen" og hvem er IKKE "single" på et slikt "sted"? Grunnen til at banneren fanget min oppmerksomhet er at "jon" minnet meg noe fryktelig om min ikke-tilstedeværende musikklærer på barneskolen. Hvordan man husker noen man nesten aldri har sett før, er et annet spørsmål, men hvis dette skal tas opp til diskusjon, er det ikke lettere å glemme noen man alltid ser, enn noen man bare skimter en gang i blant: i folkemengden, i mylderet av forvirrede sjeler på vandring i alle forskjellige retninger ettersom de er forvirrede.
Forvirret, en sinnstilstand jeg er i angående Fæizbukk (Facebook). Min profil lever sitt eget liv hvor den legger til folk, og godtar andre som mirakuløst velger å legge meg til. Kanskje er det mitt utrolig deilige profilbilde som trekker all oppmerksomheten til den single jentene slik at de glemmer at min sivilstatus er "i forhold med Ragnhild Libjå", eller kanskje de bare vil bli kjent med nye mennesker. Min personlige oppfattning vil være at de er eventyrlystne, og ikke legger merke til sivilstatusen, siden mitt ego er på størrelse med Solen.
Anne Line tok bildet. Det burde henge et sted, Oslo kanskje, så det kan bli stjålet og komme i rampelyset på verdensbasis. Det burde få tittelen; "Breathtaking", fordi det slår pusten ut av en momentant og du blir bare stående å stirre.
Nå kan jeg ikke skrive mer, siden jeg skal tilbringe de neste timene til å se på meg selv, enn å sove. Mitt ego er nå på størrelse med universet, som stadig utvider seg.
God natt (:
Jeg har forresten en kjæresten, som jeg er meget glad i.
Ragnhild heter hun.
"Alle" som leser, burde takke henne. For uten henne, hadde det ikke vært noe annet enn et tykt lag støv på bloggen ;)
