søndag 21. juni 2009

Elton John & Kristine med K


Elton John til Skien 20.06.2009.


Været var ikke helt på sitt beste. Humøret var noe sarkastiskt. Allikevel ble kvelden med Sir Elton John en minnesverdig kveld. For foruten alle de etterpå kloke tilskuerne som brukte sine siste timer på å omgjøre sine gode unomererte ståplasser til tribune- og sitteplasser så hadde Hans og jeg kanskje ikke fått stått der vi stod. Stirrende rett på Yamaha logoen på det skinnekde blankpolerte flygelet og med den tilsynelatende gode pianokrakken plassert akkurat perfekt for ridderen.


Da den litt eldre, litt matgladere og kanskje litt slappere publikumsvennen gikk på, gjorde været sitt for å gi uttelling til de av dem som hadde tilbragt de siste fire timene av livene sine stående. Etter noe forsinkelser og mye venting endte jeg opp med en god følelse og kalde hender og såre bein, etter hva jeg selv vil karaktirisere som en god, og kanskje nødvendig opplevelse i livet. Den lave mengden publikum ble raskt omgjort til en tildekt gressmatte som tilbød alt annet enn fotball. Unger og litt eldre unge i alle aldre veivet med armer, klappet i hender og førte til at en varm og nær stemning senket seg over halvferdige og litt gråe Skagerak Arena.



Kristine med K sin litt framskyvde 19 års dag.

Senere på kvelden, nærmere 3 timer etter de starter og 4 timer etter klagene begynte å rulle inn, kom Hans og med omsider til Ellas birthday parteh. Sultne som fy og siklende etter marinert flintstek siden klokken 6 ble is og kake plassert fint på bordet som ikke tåler vann. I små risboller heiv vi i oss is og kake med tilbehør og av glass drakk vi Fanta. Elise på sin side stod for mye gøy i løpet av kvelden grunnet sitt intense og kanskje ikke så veldig lure behov for sukker. Uansett, om du fikk vondt eller ikke, så kan du se tilbake på kvelden og... hikke? (smile).

Det var veldig koselig og jeg selv følte at jeg var i mitt beste hjørnet. Sarkastiske og høyst ironiske kommentarer ballet seg på til det hele ble omgjort til en verbal munndiare mellom hikst og latterkuler. Og det var ikke bare Hans som lo! Det var stas ^^.

Uten å få noen gave, annet enn grillmaten vi ikke grillet, forlot vi Kristine med K etter 2 ok netter og 3 flotte dager. Synes det var veldig staslig å få ta del i denne opplevelsen.

For de som har vært i Skien, men ikke besøkt Liland, så finnes denne butikken helt nederst i Arena Senteret helt inne i en krok, fastklemt som et innsekt mellom Nille og noe glassmagasin greier. Må besøkes!

For å til slutt nevne noe av det mest skeptiske Hans og jeg har opplevd, er vi stygt redde for at vi kanskje fikk et lite homsestempel ved vår etterlengtede matpause fredag kveld på Dolly Dimples i Skien (på Arena senteret, helst øverst). Følgende ble gjort:

Vi satt på samme side (sofa er bedre enn stoler).
Vi fikk lyset tent.
Vi ble tiltalt som dere.
Rolig (ikke bare litt rolig, men veldig rolig, kanskje til og med "love" musikk ble satt på).
Lyset i taket ble dempet, og jenta med Skiens dialekt stakk hodet inn å sa: Bare demper lyset litt jeg, med et smil.
Videre tilbød hun seg å skrive ut et kart til Skagerak Arena
Vi nevnte at VI skulle på Elton John konsert

Og for ikke å sette den siste spikeren i den rosemalte designerkista fra Lui Vitto til en verdi ingen har råd til, så betalte vi vær for oss. Jeg var riktignok enda blakkere enn jeg vanligvis er, så denne unnamanøveren, pluss at vi ikke ga tips (samme jenta) fikk oss kanskje inn på riktig spor igjen. Stemplet som to barske karer, som sitter ved siden av hverandre når de spiser ute, og som skal på Elton John konsert sammen.

Utrolig god helg når jeg snur meg, ganske trøtt og sliten og skuer tilbake på de siste 72 timene.
Takk Hans som aldri i verden leser dette, og takk Ella Christine (Kristine med K) som ga meg denne muligheten.

Andre som fortjener takk: Ingeborg (med fila), Katrine (med det fine lyset jeg dekorerte), Birgitte (som ikke sa så mye, men var tilstedeværende), Christina (som sa mye, men ikke var der så lenge. Tulla, du sa ikke mye), Åse (som var Åse), Marit (som var Marit), Ella Christine (Kristine med K, som var Kristine), Hans (som var Hans Adreas Hansen), og sist, men ikke stillest, Elise (som lagde liv og røre, og hjalp meg veldig når det gjaldt å finne gøyalle ting å si).

Hvis noen ble glemt nå, så var ikke det meningen.

fredag 12. juni 2009

Moving on

[Verse 1]
Her lips shaking there are no words to express
the feelings evolving in this guys’ steady chest
Thoughts of what they did did not and don’ts results
in memories from times long ago.
Her eyes filling up, getting clear as the blue ocean is
this guy standing still wondering “What did I miss”?

[Verse 2]
She explains, several years, many days have passed
in all the sudden she is free at last.
Thinking back on all of the good and the bad knowing this is the reason
you’re looking from future to past
you’re looking from future to past

[Ref]
You have to move on
Cause you have been where you’ve been
Take some new steps forward
test unsolid ground
You have to move on
Cause you have been where you’ve been
You have to move forward
stop looking behind your shoulder
You have to move
cause you have been where you have been

[Verse 3]
The tears coming down like rain come down
from a sunny and bright blue untroubled day
Feelings shes felt before in former times
under different circumstances
She keeps looking down to the ground as the tears keep pouring out he counts each and everyone
He’s got this face
Frustration rises the world spinning around
He finds himself trapped in the past, now he’s living a memory

[Ref]
You have to move on
Cause you have been where you’ve been
Take some new steps forward
test unsolid ground
You have to move on
Cause you have been where you’ve been
you have to move forward, stop looking behind your shoulder
You have to move
cause you have been where you have been

[Bridge]
You have to move
cause you have been where you have been
You have to move cause you have been where you have been (Where you have been, where you have been all the time You have to move)
cause you haven been where you've been

You have to move on
cause you have been where you’ve been
Take some safe steps backwords
you’re on unsolid ground

[Ref]
You have to move on
Cause you have been where you've been
You have to move forward
stop looking behind your shoulder
You have to move on cause you have been where you have been.

mandag 8. juni 2009

The Resistance Tour


Der er de. Og de skal jeg se. På hvor nært hold og til hvilket selskap er enda under planlegging, men billetter har jeg kjøpt og 25. oktober skal ingenting på jord stoppe meg fra å se de opptre live med sitt nye album The Resistance Tour i Oslo Spektrum.
Etter å ha lagt meg seint, etter å ha sett en film jeg ikke forstod noe av og latt en veldig masete katt få lov til å holde meg med selskap i løpet av natten, våknet jeg av alarmen 08.50. Da skulle jeg nemlig opp for å bestille billetter til MUSE! Slik gikk det imidlertid ikke. Jeg vet ikke om det var ranglingen til langt utover natten eller noe rart i hodet mitt som fortalte meg at billettsalget ikke startet i dag nei. Det skulle starte i morgen. Så regnet det inn meldinger fra alle hold og uten å helt skjønne det satt jeg foran den veldig så stasjonære pc'en og klikket meg inn på "bestillingssiden". Denne fungerte ikke i det hele tatt og hvorfor jeg ikke gav opp etter at skuffede mld fra Åse-Beate som hadde vært våken til 09.00 landet på mobilskjermen tok jeg heller til mot, eller til ingenting (transen) og satte igang med flere internettfaner og vinduer og oppdaterte side på side for å få noe informasjon om konsertbillettene nå publisert for drøye 20 minutter siden.
Da dette hjalp like mye som Bushs "Mission Accomplished" forhindret flere tap i Irak invasjonen, fant jeg et telefonnummer. Linjene var selvfølgelig glodrøde og det var ingen stemme i den pipende andre enden.
I mellomtiden skrev min kjæreste Ragnhild dagens horoskop til meg via msn:
09:50 Vannmannen:
Du behøver ikke å bekymre deg, for det kommer til å bli en deilig dag til tross for noen vansker i starten.
Neivel tenkte jeg mens meldinger og summetoner regnet inn på de nå 2 telefonene jeg ringte med og skamfulle "error" meldinger falt som fisk fra klar himmel.
Da jeg endelig kom igjennom med mobilen ble det holdt en kraftig stille bønn inne i meg. Mobilen min, den upålitelige lille svarte tingen som bryter alle samtaler ut som inn for ingen grunn, som lever sitt eget lille negative liv. Må linjen ikke bli brutt!
Vel fremme hos mannen med en norlandsdialekt? var alt håp ute. Det var jo 20 i køen foran meg, og klokka var vel over 10. Plutselig sa han. "Kor mange billetta skal du ha?" Jeg skjønte ingenting. "Kor mange billetta skal du ha?" Med en forvirret stemme sa jeg seks, det var maks antall. "Ja, skal vi se. Joda det er ståplassa igjen her. Så skal vi se om vi får sendt forespørselen igjennom." HELT STILLE. "Joda, den var grei den."
Tro på Gud!
Og kom på Muse!
Men tro mer på Gud
For når Gud opptrer, vokser bare antall stoler. De som faller fra, får reservert plassen sin, og du hvor mange plasser som er reservert for de kommende.
Tro på Gud!