mandag 8. juni 2009

The Resistance Tour


Der er de. Og de skal jeg se. På hvor nært hold og til hvilket selskap er enda under planlegging, men billetter har jeg kjøpt og 25. oktober skal ingenting på jord stoppe meg fra å se de opptre live med sitt nye album The Resistance Tour i Oslo Spektrum.
Etter å ha lagt meg seint, etter å ha sett en film jeg ikke forstod noe av og latt en veldig masete katt få lov til å holde meg med selskap i løpet av natten, våknet jeg av alarmen 08.50. Da skulle jeg nemlig opp for å bestille billetter til MUSE! Slik gikk det imidlertid ikke. Jeg vet ikke om det var ranglingen til langt utover natten eller noe rart i hodet mitt som fortalte meg at billettsalget ikke startet i dag nei. Det skulle starte i morgen. Så regnet det inn meldinger fra alle hold og uten å helt skjønne det satt jeg foran den veldig så stasjonære pc'en og klikket meg inn på "bestillingssiden". Denne fungerte ikke i det hele tatt og hvorfor jeg ikke gav opp etter at skuffede mld fra Åse-Beate som hadde vært våken til 09.00 landet på mobilskjermen tok jeg heller til mot, eller til ingenting (transen) og satte igang med flere internettfaner og vinduer og oppdaterte side på side for å få noe informasjon om konsertbillettene nå publisert for drøye 20 minutter siden.
Da dette hjalp like mye som Bushs "Mission Accomplished" forhindret flere tap i Irak invasjonen, fant jeg et telefonnummer. Linjene var selvfølgelig glodrøde og det var ingen stemme i den pipende andre enden.
I mellomtiden skrev min kjæreste Ragnhild dagens horoskop til meg via msn:
09:50 Vannmannen:
Du behøver ikke å bekymre deg, for det kommer til å bli en deilig dag til tross for noen vansker i starten.
Neivel tenkte jeg mens meldinger og summetoner regnet inn på de nå 2 telefonene jeg ringte med og skamfulle "error" meldinger falt som fisk fra klar himmel.
Da jeg endelig kom igjennom med mobilen ble det holdt en kraftig stille bønn inne i meg. Mobilen min, den upålitelige lille svarte tingen som bryter alle samtaler ut som inn for ingen grunn, som lever sitt eget lille negative liv. Må linjen ikke bli brutt!
Vel fremme hos mannen med en norlandsdialekt? var alt håp ute. Det var jo 20 i køen foran meg, og klokka var vel over 10. Plutselig sa han. "Kor mange billetta skal du ha?" Jeg skjønte ingenting. "Kor mange billetta skal du ha?" Med en forvirret stemme sa jeg seks, det var maks antall. "Ja, skal vi se. Joda det er ståplassa igjen her. Så skal vi se om vi får sendt forespørselen igjennom." HELT STILLE. "Joda, den var grei den."
Tro på Gud!
Og kom på Muse!
Men tro mer på Gud
For når Gud opptrer, vokser bare antall stoler. De som faller fra, får reservert plassen sin, og du hvor mange plasser som er reservert for de kommende.
Tro på Gud!

1 kommentar:

Åse-Beate og Mathias sa...

Jeg LIKER hvordan du vinkler det! Og jeg liker at to av de billettene reddet meg og min kjære lillebror fra total skuffelse!

Jeg tror på Gud! :D